Det har vært en sorgens dag i huset vår siden igår morges.
Pusen vår Zita
ble påkjørt utenfor huset vår i går morges, mens barna ventet på skolebussen. Det var en lite hyggelig opplevelse for dem.
Hun døde i armene mine. Og jeg gråt og gråt i går.
Datteren min kom hjem til et trist syn. Hun fikk Zita da hun var ni år gammel.
Vi slet lenge med å innse at vi måtte ta det endelige farvel med henne og gravlegge henne.
Hun fikk både seng og pledd med seg i graven sin.
Dagen i dag var tung og tom. Hun kom ikke hjem slik hun har pleid å gjort. Tomrommet er stort. Og ingen annen pus kan erstatte “mor si lita” sin plass.
<3 kjæraste, finaste pusi.. har enda kje gått opp før mæ. Æ bære venta på ho egentli<3 åh, at en så liten og nydelig pus kan je et så stort tomrom!
SvarSlettUff så trist... Det e så fælt og miste dyran sine, di har en mye større plass i livene våre enn man kan tenke seg.
SvarSlettHelgeklem til dåkker fra oss:)
Huff, så trist. Føler med dere.
SvarSlettHa en så bra helg som mulig. Jeg tenker på dere.
Varm klem til deg
Å nei så trist! Vi har mistet to puser, og det blir utrolig tomt og trist når de er borte. Utrolig hvor mye selskap og liv det er i en liten pus..
SvarSlettHuff, så utrolig trist. Vi har mentalt begynt å forberede oss på den dagen vårt Olme Beist ikke lenger finnes, hun er tross alt en gammel dame på 15 år.
SvarSlett